Her er pappaen med 4 av sine 6 barn, og 3 ekstra barn.

Nå er jeg tilbake i Norge, etter en fantastisk reise til Kongo! Det er så mye jeg har lyst til å fortelle, at det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne. Jeg sitter igjen med mange gode minner, og sterke inntrykk.

Jeg vil starte med å fortelle om møtet med familien min, som jeg fikk møte for første gang. Denne familien har jeg hatt gleden av å følge i 8 år, siden yngstebarnet Virginie var baby. Moren hennes døde da hun ble født, og pappaen ble alene med 6 barn. Min gode venninne Tone og jeg, har «adoptert» denne familien sammen, og vi betaler en liten sum fast hver måned. Vårt lille bidrag på til sammen kr. 500,- pr. måned hjelper til at barna kan gå på skole, og til at familien klarer seg så noenlunde bra.

Tone og Virginie leker med ballong

Det var en utrolig sterk og rørende opplevelse å få møte familien vår for første gang! Bisina (faren til svigerdatteren min) var med oss dit, siden familien vår er hans slektninger. Vi ble mottatt med en gjestfrihet, hjertelighet og takknemlighet som er ubeskrivelig. Det ble mange gode klemmer, gode samtaler og deilig mat. De to eldste sønnene snakker ganske bra engelsk, og pappaen snakker også litt engelsk.

For Tone og meg var det godt å møte familien vår sammen. Vi ble sterkere knyttet til familien vår, og har virkelig blitt glad i disse gode menneskene. Vi møtte dem igjen siste dagen før vi dro hjem, og veslejenta vår var på besøk en dag til mens vi var i Bukavu. Jeg kan trygt si at møtet med familien var har gitt oss minner for livet!

I hagen