Barnehjemmet i Kaziba

20160325_122403Et av målene for reisen vår til Kongo, var barnehjemmet i Kaziba.  Før vi reiste hadde vi fått vite at det bor ca. 60 barn der, og at de har veldig lite å klare seg med. Vi hadde derfor med oss så mye vi klarte å få med oss av barneklær, leker og gaver. Gavene våre kom vel med! Barna hadde lite klær, og de minste barna hadde heller ikke ordentlige bleier. Det var vondt å se på de aller minste som lå våte i sengene sine. De ansatte gjorde så godt de kunne, men var altfor få til å rekke over bleieskift, mating og klesvask. De litt større barna klamret seg til oss da vi kom. Vi hadde ikke nok armer til alle som ville ha kontakt med oss!

20160323_094953Barnehjemsbestyreren ønsket seg maling til å male et rom og barnesenger, så vi kjøpte maling. Vi kjøpte også flanell til å sy bleier, og plastsnipper. Det hjalp en god del, selv om det fortsatt går veldig mye tid til klesvask!

Heldigvis får barna nok og næringsrik mat på barnehjemmet. Selv om de har lite av alt annet, er maten i alle fall prioritert. De dyrker grønnsaker og har et par kuer og griser, og arbeider for å bli mest mulig selvforsynte med mat. Allikevel vil de være helt avhengige av støtte til driften.

Barnehjemmet får det meste av støtte fra pinsemenigheten i Norge, i tillegg til at de av og til får gaver fra andre organisasjoner. Dessverre har de fått redusert støtten, på grunn av at andre prosjekter blir prioritert. Konsekvensene er at barnehjemmetansatte, og at tilbudet om helsehjelp til barna har blitt sterkt redusert.

Da vi ble vist rundt på barnehjemmet, fikk vi se at de har fått flotte vaskemaskiner og tørketromler. De står fortsatt innpakket, fordi det ikke er penger til å få dem montert. De har også fått et stort og fint solcellepanel, men mangler riktige batterier.

Vi var med og hjalp til på barnehjemmet i 3 dager. De var veldig takknemlige både for jobben vi gjorde, og for det vi hadde med oss. Siste dagen vi var der ble det fest til ære for oss. Det var virkelig en stor opplevelse!

Alle vi som var med og hjalp til, er enige om at vi ønsker å bidra mer. Det første vi vil gjøre er samle inn penger til å få montert vaskemaskiner og tørketromler, samt å pusse opp vaskerommet. Det vil frigjøre en del tid for personalet, som de kan bruke til å ta seg av barna. Om du ønsker å bidra med en liten sum, blir jeg veldig glad! Pengene kan settes inn på kontonummer 0539 25 02973, og merk betalingen med Barnehjemmet. Kontoen står i mitt navn: Inger Johanne Solend.

Jeg vil med det samme si tusen takk til de som ga oss barneklær og leker som vi hadde med oss. Vi fikk tilbud om mye mer enn vi klarte å få med oss, men det blir helt sikkert flere muligheter senere.20160325_135651

 

 

 

Del:

Forventninger til en reise

Vanligvis skriver jeg blogginnlegg som handler om erfaringer i forhold til helse, og om behandlinger på klinikken

sommerfugl

sommerfugl

. Dette blogginnlegget ( og kanskje det neste ) blir litt annerledes. Jeg skal nemlig snart ut på mitt livs mest spennende reise! Om et par dager setter jeg kursen mot Kongo, landet hvor min kjære svigerdatter har sine røtter. For første gang skal jeg se dette landet som jeg har drømt om å reise til lenge.

Med på turen blir også min svigerdatter, et av barnebarna mine, og en god venninne. I tillegg blir det med 2 damer som jeg enda ikke kjenner, men som jeg helt sikkert blir godt kjent med etter hvert.

Min venninne og jeg har en fadderfamilie sammen, som vi skal få treffe for første gang. Det blir stort! De gleder seg selvfølgelig til vi kommer, og vi er fulle av forventning til det første møtet! Koffertene er fylt med gaver, klær og leker til fadderbarna våre, og til barna på et barnehjem som vi skal besøke.

Det meste begynner å bli klart til turen nå. Jeg har begynt å kjenne på kribling i magen av forventning og spenning! Jeg gleder meg til å se landet, å føle på stemningen, og til å bli kjent med nye mennesker. Vi skal bo hos foreldrene til svigerdatteren min, og det føles trygt og godt. Det blir fint å bli kjent med fadderbarna våre. Vi har snakket sammen på telefon og via mail tidligere, men aldri møtt hverandre.

Jeg vet ikke hvor mye tid jeg får til å skrive i løpet av reisen, men etter turen har jeg sikkert mye å fortelle. Det kan være vanskelig å få kontakt med meg mens jeg er borte, så det er fint om timebestillinger skjer via nettsiden.

Mandag 4. april er jeg på plass på klinikken igjen. Ønsker deg en God Påske!

 

 

 

 

Del: