Veien tilbake til livet

Når livet blir snudd på hodet som følge av en ulykke, et stort traume eller en livskrise, kan veien tilbake til livet være lang og kronglete.

For meg ble livet brått snudd på hodet etter en ulykke for snart 18 år siden. Jeg fikk en kraftig whiplash, og fikk da store problemer med konsentrasjon, hukommelse og reaksjonsevne. Mange enkle og dagligdagse oppgaver ble vanskelige eller helt umulige å utføre. Blant annet fikk jeg problemer med å finne ord, jeg hadde problemer med å fokusere blikket, og jeg slet med å fungere i hverdagen. I tillegg hadde jeg problemer med å holde hodet mitt oppe, og hadde mange merkelige symptomer i tillegg til smerter. Selvfølgelig var dette skremmende, og jeg var redd for at jeg aldri skulle klare å fungere igjen.

Hvor kunne jeg finne hjelp?

Det verste var at det ikke fantes hjelp å få fra helsevesenet. Jeg ønsket meg informasjon, veiledning, oppfølging og behandling for å kunne bygge opp livet mitt og funksjonsevnen min, men ingen kunne gi meg den hjelpen jeg trengte i det offentlige systemet.

For meg ble redningen at jeg er vernepleier, og at jeg derfor kan mye om rehabilitering. Disse kunnskapene kunne jeg bruke for å trene opp funksjonsevnen min. Jeg begynte å lete etter hjelp andre steder enn i det offentlige hjelpeapparatet, og fant etter hvert behandling som hjalp.

Holde fokus på det som fungerer, og på veien mot målet

Det viktigste for meg, var nok at jeg klarte å holde fokus på det lille som fungerte, framfor alt det som ikke fungerte. Jeg satte meg små, enkle delmål på veien mot hovedmålet mitt, som var å bli så frisk at jeg klarte å fungere i jobb igjen. For hvert lille delmål jeg klarte, feiret jeg, ved å fortelle meg selv at dette klarte jeg bra. Jeg sluttet å sammenligne meg med den jeg var før ulykken, eller med andre mennesker. Jobben min nå var å bygge opp livet, helsa og funksjonsevnen min, og det var den viktigste jobben jeg noen gang hadde hatt.

For å gjøre en lang historie kort, så valgte jeg å utdanne meg i de behandlingsformene som hjalp meg. Nå har jeg drevet klinikk i mange år, og har god erfaring med å behandle mennesker som sliter med skader og traumer. I tillegg til behandling, tilbyr jeg kurs for terapeuter, og selvhjelpskurs for skadde og kronisk syke.

Det at jeg har erfaring med egen skade, tror jeg er en ekstra kvalifikasjon. Jeg vet noe om hvor tungt det kan være når livet blir snudd opp ned, men jeg vet også at det kan bli bedre. Det er jeg et levende eksempel på.

Ta gjerne kontakt med meg på tlf. 976 25 832 eller e-post: post@argana.no om du har spørsmål om behandling eller rehabilitering, eller om du ønsker å gå på kurs.

Del:

Traumer – hva er det?

Whiplash kan være et alvorlig traume

Traumer – hva er det? Definisjonen på traume er sår eller skade, og det kan være både fysisk og psykisk. Felles for alle slags traumer, er at det setter seg i kroppen på en eller annen måte, og kan forårsake mange slags plager. Sår eller brudd vil gro, og kroppen vår har en stor evne til å reparere seg selv. Allikevel vil det oftest være arr etter skaden, og kroppen blir kanskje ikke helt som før igjen.

På samme måte er det med psykiske traumer. Når vi opplever noe traumatisk, særlig om det oppstår uventet og sjokkartet, setter det seg fysisk i kroppen. På hvilken måte det setter seg, kan henge sammen med hva slags traume det dreier seg om, og hvordan den enkelte reagerer.

Uansett om det dreier seg om fysiske eller psykiske traumer – eller begge deler – kan mye repareres. Kroppen vår har en veldig stor evne til å reparere seg selv, bare vi finner den riktige nøkkelen.

For meg har både behandling med kraniosakralterapi, whiplash/lockfoot-terapi, akupunktur og forskjellige typer healing vært til god hjelp. Også NLP-teknikker har hjulpet meg med mye.

Traumer kan faktisk gå i arv i generasjoner, og traumer vi bærer på kan ha oppstått før vi ble født. Om vi finner årsaken til plagene våre, kan vi også finne ut hva som skal til for å bearbeide og reparere skadene. Jobben må den enkelte gjøre selv. Det kan være en krevende jobb, men gevinsten ved å gjøre den jobben kan være stor.

 

Del:

Gode råd for deg med nakkeskade

Å leve med en nakkeskade er ikke enkelt. Jeg har selv erfart at livet brått ble snudd opp ned, på grunn av en nakkeskade etter en trafikkulykke. Det verste for meg, var at hodet mitt ble tungt å bære. Jeg klarte å sitte oppreist ca. et kvarter om gangen, så måtte jeg legge meg ned eller støtte hodet mitt. I tillegg fikk jeg store problemer med konsentrasjon, fokusering, balanse og reaksjonsevne, og var alltid trøtt.

Plagene som følge av skaden var ille, men enda verre var det at det ikke fantes hjelp å få i helsevesenet. Dessverre er det slik for de fleste som lever med en nakkeskade.

Jeg var så heldig at jeg fant min måte å bygge meg opp igjen, og i dag har jeg et veldig godt liv. Her vil jeg dele noen gode råd, ut fra mine erfaringer.

Krev å få en grundig utredning! Nakkeskader er som regel vanskelige å diagnostisere, og det fører til at mange sliter med plager uten å få en diagnose, og uten å få hjelp. Om røntgenbildene ikke viser noe, mas om flere undersøkelser. Tar du kontakt med en interesseorganisasjon, kan du få råd om hvilke undersøkelser du bør ta. De kan også være behjelpelige med å finne en god advokat, hvis skaden din er en erstatningssak.

Bli sjef for din egen rehabilitering! Det er bare du som vet hva kroppen din tåler eller ikke tåler. Gjør deg kjent med kroppen din, og spill på lag med kroppen din. Det å bygge opp livet og helsa er en jobb, og det er den viktigste jobben du har i livet ditt. Du trenger hjelp til den jobben, men det er du som er sjefen!

Finn behandling som fungerer for deg! Det kan være vanskelig å få riktig behandling i det offentlige helsevesenet, men om du leter andre steder, kan det hende du finner noe som fungerer. For meg ble redningen whiplash/lockfoot-terapi, sammen med kraniosakralterapi. Disse to behandlingformene sammen, har hjulpet nakken min til å bli sterkere, kroppen min til å komme i balanse igjen, og litt etter litt har jeg blitt friskere og mer energisk. Jeg har også nytte av akupunktur, og forskjellige andre behandlinger.

Det finnes helt sikkert andre behandlingsformer som kan være til god hjelp, både i og utenfor det offentlige helsevesenet. Utfordringen er at det kan være vanskelig å finne fram til de forskjellige behandlingene, og at behandlinger kan være kostbare. Rådet mitt er at du ikke gir opp, selv om du kanskje allerede har prøvd mye forskjellig. Ikke vær redd for å prøve noe nytt, men vær heller ikke redd for å avslutte om du ikke synes det fungerer for deg.

Dersom du ikke merker noen som helst endring etter ca.  5 behandlinger, er det ikke sikkert behandlingen er riktig for deg. Samtidig må du være forberedt på at det kan ta litt tid før du merker store forbedringer. Hvor mange behandlinger som trengs for å få varige resultater, er veldig individuelt. Det avhenger blant annet av hvor alvorlig skaden er, hvor lenge du har vært skadd, alder og hva du gjør for å ta vare på deg selv.

Ønsker du flere råd om hvordan du kan jobbe med din egen rehabilitering? Jeg arrangerer selvhjelpskurs og gir individuell veiledning, i tillegg til å tilby behandlinger. Kontakt meg gjerne på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana.no

Del:

Tanker ved årsskifte

hand-1848710_640I dag er det siste dagen i 2016. Om noen få timer går vi inn i et helt nytt år. Hva vil det nye året bringe mon tro? Tiden rundt årsskifte er både en tid for ettertanke og forventninger.

For meg personlig har 2016 vært et begivenhetsrikt år. De som har fulgt bloggen min, har sett at reisen til Kongo har vært en viktig begivenhet i mitt liv. Det har vært et år med mange gleder, men også noen utfordringer. Heldigvis har helsa holdt så langt, og heldigvis har mine nærmeste det bra!

Rundt i verden har det vært et år med mye uro. Krig, terror, store omveltninger og katastrofer har preget nyhetsbildet. Veldig mange mennesker er på flukt, og veldig mange barn vokser opp med krig, utrygghet og fattigdom.

Samtidig er det flere og flere som viser hjertevarme og omsorg. Stadig flere er opptatt av at vi må ta vare på hverandre, og den kloden vi lever på. Det gir håp for en bedre framtid!

Årsskifte er også tiden for nyttårsforsetter. Mange tenker at de skal trene mer, slutte å røyke eller slanke seg på nyåret. Veldig bra alt sammen, bare man klarer å gjennomføre det.

Mitt tips for nyttårsforsetter er å ikke gape over for mye på en gang. Ta et lite skritt om gangen, og legg lista så lavt at det er enkelt å lykkes. Lag deg små og enkle delmål, og ha en plan for å nå målene. Det er også lurt å tenke gjennom hvorfor det er viktig for deg å nå målene, og hva du vil gjøre når målet er nådd.

Personlig er jeg ikke lenger så opptatt av nyttårsforsetter som jeg var da jeg var yngre. Et nyttårsforsett har jeg allikevel i år også, og det er å bli enda litt flinkere til å ta vare på meg selv. Jeg vil gjerne fortsette å jobbe noen år til, og jeg vil ha overskudd til familie, venner, fritid og reiser. Det å spise sunt, trene akkurat passe, og ellers ha en god balanse mellom arbeid og hvile, er viktig. Når jeg har det bra, er jeg også bedre i stand til å gjøre en god jobb.

Jeg gleder meg til et spennende arbeidsår på klinikken! Det er utrolig givende å kunne hjelpe mennesker til å få det bedre. Det å se at folk har det bedre når de går ut fra klinikken enn de hadde det da de kom, og få høre tilbakemeldinger om bedring etter behandling, er stort. Det er også veldig givende og morsomt å holde kurs, både selvhjelpskurs og fagkurs for terapeuter.

I 2017 blir det også både kurs i selvutvikling, temakvelder og fagkvelder med eksterne forelesere. Her kommer det mer informasjon etter hvert, både på facebook, nyhetsbrev og på hjemmesiden.

Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana.no , enten du trenger behandling, vil melde deg på kurs eller om du har spørsmål.

Jeg ønsker deg et riktig godt, fredelig og helsebringende år i 2017!new-years-eve-1789196_1280

 

Med vennlig hilsen Inger Johanne Solend

 

Del:

Behandling av traumer

1446218945362_smallBehandling av traumer har stort fokus på klinikken. Mange av de som kommer til meg for å få behandling, sliter med traumer. Et traume er en skade, enten fysisk, psykisk, eller begge deler. Traumene påvirker oss på mange slags måter. Ved en skade blir det feilbelastninger. Når en kroppsdel ikke virker helt som den skal, må andre deler jobbe mer for å kompensere. Det kan ta tid å venne seg til å bruke kroppen riktig, selv etter at den fysiske skaden er leget. Ved et traume utløses alltid en forsvarsrefleks i kroppen. Kroppen forsøker å beskytte seg på en eller annen måte, enten traumet er av fysisk eller psykisk art.

Ved psykiske traumer er det ofte vanskeligere å se sammenhengene. Vi kan reagere på forskjellige måter på traumatiske opplevelser. Noen traumer er så alvorlige at kroppen er i alarmberedskap i lang tid, kanskje resten av livet. Krigsopplevelser, tortur, grove overgrep eller langvarig psykisk terror er eksempler på alvorlige traumer.

Selv ved mindre alvorlige hendelser, kan kroppen reagere. De fleste av oss utsettes for mange slags små og store traumatiske opplevelser i løpet av livet. Det å bli født, kan være traumatisk nok! Noen ganger skaper traumene fysiske smerter i kroppen.

Jeg skal ikke gå i dybden på traumene eller hva som kan forårsake traumer, men heller fokusere på erfaringene mine med behandling.

Som regel starter jeg behandlingen med å hjelpe kroppen til å komme i balanse. Jeg tester og behandler det jeg finner av ubalanser i kroppen. Så behandler jeg traumer ved å hjelpe kroppen til å slippe spenninger som følge av traumatiske opplevelser. Jeg kjenner også på puls, for å avdekke ubalanser i meridianene eller energisystemet, og behandler disse ubalansene ved hjelp av akupunktur eller laser.

Kraniosakralterapi bruker jeg mye, enten alene eller sammen med andre behandlingsformer. Min erfaring er at Kraniosakralterapidenne lette og behagelige behandlingsformen hjelper kroppen til å slippe spenninger på en skånsom måte. Jeg legger hendene mine forskjellige steder på pasientens kropp, og kjenner hvor det sitter spenninger, og holder lett til jeg kjenner at  spenningene slipper. En god definisjon på kraniosakralterapi er  ” Den varsomme berøringens helbredende kraft”

Under behandlingen slapper som oftest pasienten godt av. Spenninger og smerter slipper taket litt etter litt. Av og til kommer det opp følelser eller minner underveis i behandlingen. Etter en behandlingstime blir de fleste veldig avslappet, og det kan være godt å hvile litt etter behandlingen. Ved alvorlige og omfattende traumer, kan det være nødvendig med mange behandlinger over lang tid. Det kan også være nyttig å gå i samtaleterapi eller andre terapiformer ved siden av.

Har du spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana.no

 

 

 

 

 

Del:

Barnehjemmet i Kaziba

20160325_122403Et av målene for reisen vår til Kongo, var barnehjemmet i Kaziba.  Før vi reiste hadde vi fått vite at det bor ca. 60 barn der, og at de har veldig lite å klare seg med. Vi hadde derfor med oss så mye vi klarte å få med oss av barneklær, leker og gaver. Gavene våre kom vel med! Barna hadde lite klær, og de minste barna hadde heller ikke ordentlige bleier. Det var vondt å se på de aller minste som lå våte i sengene sine. De ansatte gjorde så godt de kunne, men var altfor få til å rekke over bleieskift, mating og klesvask. De litt større barna klamret seg til oss da vi kom. Vi hadde ikke nok armer til alle som ville ha kontakt med oss!

20160323_094953Barnehjemsbestyreren ønsket seg maling til å male et rom og barnesenger, så vi kjøpte maling. Vi kjøpte også flanell til å sy bleier, og plastsnipper. Det hjalp en god del, selv om det fortsatt går veldig mye tid til klesvask!

Heldigvis får barna nok og næringsrik mat på barnehjemmet. Selv om de har lite av alt annet, er maten i alle fall prioritert. De dyrker grønnsaker og har et par kuer og griser, og arbeider for å bli mest mulig selvforsynte med mat. Allikevel vil de være helt avhengige av støtte til driften.

Barnehjemmet får det meste av støtte fra pinsemenigheten i Norge, i tillegg til at de av og til får gaver fra andre organisasjoner. Dessverre har de fått redusert støtten, på grunn av at andre prosjekter blir prioritert. Konsekvensene er at barnehjemmetansatte, og at tilbudet om helsehjelp til barna har blitt sterkt redusert.

Da vi ble vist rundt på barnehjemmet, fikk vi se at de har fått flotte vaskemaskiner og tørketromler. De står fortsatt innpakket, fordi det ikke er penger til å få dem montert. De har også fått et stort og fint solcellepanel, men mangler riktige batterier.

Vi var med og hjalp til på barnehjemmet i 3 dager. De var veldig takknemlige både for jobben vi gjorde, og for det vi hadde med oss. Siste dagen vi var der ble det fest til ære for oss. Det var virkelig en stor opplevelse!

Alle vi som var med og hjalp til, er enige om at vi ønsker å bidra mer. Det første vi vil gjøre er samle inn penger til å få montert vaskemaskiner og tørketromler, samt å pusse opp vaskerommet. Det vil frigjøre en del tid for personalet, som de kan bruke til å ta seg av barna. Om du ønsker å bidra med en liten sum, blir jeg veldig glad! Pengene kan settes inn på kontonummer 0539 25 02973, og merk betalingen med Barnehjemmet. Kontoen står i mitt navn: Inger Johanne Solend.

Jeg vil med det samme si tusen takk til de som ga oss barneklær og leker som vi hadde med oss. Vi fikk tilbud om mye mer enn vi klarte å få med oss, men det blir helt sikkert flere muligheter senere.20160325_135651

 

 

 

Del:

Reisen til Kongo

20160319_092124-1

Utsikt fra balkongen i Bukavu

Jeg er vel hjemme igjen etter en innholdsrik og spennende reise til Kongo. Denne reisen hadde jeg drømt om lenge. I det forrige innlegget skrev jeg om familien min i Kongo. I tillegg til denne familien, bor mange av slektningene til svigerdatteren min i Kongo, og hennes foreldre bor der deler av året.

Stråhytter i vakkert landskap

Strå-hytter i vakkert landskap

Vi fløy til Kigali i Rwanda, via Amsterdam og Nairobi. Fra Kigali gikk reisen videre med buss i 6 timer, til Bukavu i Kongo. Vi var slitne etter mer enn et døgn underveis, og det var utrolig godt å komme fram til en dusj og deilig mat hos Bauma og Bisina. Vi ble tatt godt vare på hele tiden mens vi var i Kongo.

Blant annet var vi med til kirke, vi var på flere middagsbesøk, og vi var noen dager i Kaziba. Der fikk vi lov til å hjelpe til på barnehjemmet, og vi besøkte sykehuset og sykepleierskolen i tillegg til å besøke slektninger. Det ble mange sterke inntrykk og mange opplevelser.

Overalt ble vi møtt med gode smil, med vennlighet, åpenhet og livsglede. Møte med gode mennesker og vakker natur, er det jeg husker best fra reisen. Jeg fikk til og med min egen hane, som bor i hønsegården til Bauma og Bisina i Bukavu.

Hanen min

Hanen min

Del:

Min familie i Kongo

20160319_161104

Her er pappaen med 4 av sine 6 barn, og 3 ekstra barn.

Nå er jeg tilbake i Norge, etter en fantastisk reise til Kongo! Det er så mye jeg har lyst til å fortelle, at det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne. Jeg sitter igjen med mange gode minner, og sterke inntrykk.

Jeg vil starte med å fortelle om møtet med familien min, som jeg fikk møte for første gang. Denne familien har jeg hatt gleden av å følge i 8 år, siden yngstebarnet Virginie var baby. Moren hennes døde da hun ble født, og pappaen ble alene med 6 barn. Min gode venninne Tone og jeg, har “adoptert” denne familien sammen, og vi betaler en liten sum fast hver måned. Vårt lille bidrag på til sammen kr. 500,- pr. måned hjelper til at barna kan gå på skole, og til at familien klarer seg så noenlunde bra.

20160321_103728

Tone og Virginie leker med ballong

Det var en utrolig sterk og rørende opplevelse å få møte familien vår for første gang! Bisina (faren til svigerdatteren min) var med oss dit, siden familien vår er hans slektninger. Vi ble mottatt med en gjestfrihet, hjertelighet og takknemlighet som er ubeskrivelig. Det ble mange gode klemmer, gode samtaler og deilig mat. De to eldste sønnene snakker ganske bra engelsk, og pappaen snakker også litt engelsk.

For Tone og meg var det godt å møte familien vår sammen. Vi ble sterkere knyttet til familien vår, og har virkelig blitt glad i disse gode menneskene. Vi møtte dem igjen siste dagen før vi dro hjem, og veslejenta vår var på besøk en dag til mens vi var i Bukavu. Jeg kan trygt si at møtet med familien var har gitt oss minner for livet!

20160329_131014

I hagen

Del:

Forventninger til en reise

Vanligvis skriver jeg blogginnlegg som handler om erfaringer i forhold til helse, og om behandlinger på klinikken

sommerfugl

sommerfugl

. Dette blogginnlegget ( og kanskje det neste ) blir litt annerledes. Jeg skal nemlig snart ut på mitt livs mest spennende reise! Om et par dager setter jeg kursen mot Kongo, landet hvor min kjære svigerdatter har sine røtter. For første gang skal jeg se dette landet som jeg har drømt om å reise til lenge.

Med på turen blir også min svigerdatter, et av barnebarna mine, og en god venninne. I tillegg blir det med 2 damer som jeg enda ikke kjenner, men som jeg helt sikkert blir godt kjent med etter hvert.

Min venninne og jeg har en fadderfamilie sammen, som vi skal få treffe for første gang. Det blir stort! De gleder seg selvfølgelig til vi kommer, og vi er fulle av forventning til det første møtet! Koffertene er fylt med gaver, klær og leker til fadderbarna våre, og til barna på et barnehjem som vi skal besøke.

Det meste begynner å bli klart til turen nå. Jeg har begynt å kjenne på kribling i magen av forventning og spenning! Jeg gleder meg til å se landet, å føle på stemningen, og til å bli kjent med nye mennesker. Vi skal bo hos foreldrene til svigerdatteren min, og det føles trygt og godt. Det blir fint å bli kjent med fadderbarna våre. Vi har snakket sammen på telefon og via mail tidligere, men aldri møtt hverandre.

Jeg vet ikke hvor mye tid jeg får til å skrive i løpet av reisen, men etter turen har jeg sikkert mye å fortelle. Det kan være vanskelig å få kontakt med meg mens jeg er borte, så det er fint om timebestillinger skjer via nettsiden.

Mandag 4. april er jeg på plass på klinikken igjen. Ønsker deg en God Påske!

 

 

 

 

Del:

Erfaringer med nakkeskade

Dette innlegget handler mine erfaringer med nakkeskade, både min egen skade, og erfaringer som terapeut. Høsten 1999 ble jeg påkjørt bakfra, og livet mitt forandret seg brått. Før ulykken var jeg en aktiv person. Jeg jobbet for fullt, og hadde travle og innholdsrike dager med familie, fritidsaktiviteter og foreningsliv.

Etter ulykken ble alt snudd på hodet. Jeg klarte ikke lenger å fungere i jobb. Bare det å holde hodet mitt oppe, var en kraftanstrengelse, og jeg fikk store problemer med konsentrasjon, hukommelse, reaksjonsevne og balanse blant annet.

Til tross for at livet mitt forandret seg så brått og så drastisk, var det lite eller ingen hjelp å få fra helsevesenet. Skaden min vistes ikke på røntgen, og jeg fikk ingen behandling som hjalp.Derfor begynte jeg etter hvert å lete etter alternativer, samtidig som jeg etter beste evne forsøkte å trene opp mitt funksjonsnivå.

Etter en del prøving og feiling, fant jeg behandling som hjalp meg til å bli bedre. Whiplash/lockfoot-terapi sammen med kraniosakralterapi har hjulpet meg til å bli sterkere i nakken og til å få kroppen i balanse. Litt etter litt kom energien tilbake og jeg klarte etter hvert å fungere igjen. Jeg valgte å utdanne meg i de behandlingsformene som hjalp meg, og har nå jobbet som terapeut med disse behandlingsformene samt klassisk akupunktur i mange år.

For å gjøre en lang historie kort; Jeg har et godt liv i dag. Nakken min er sterk, og både hodet og kroppen fungerer bra. Jeg har lært utrolig mye av den prosessen jeg har vært gjennom, både med min egen rehabilitering, utdanning og praksis som terapeut. Jeg føler meg også veldig heldig som får lov til å jobbe med det å hjelpe andre til å få det bedre.

Det som allikevel gjør meg trist og litt sint, er at det ikke ser ut som det har blitt noe lettere for de som har en nakkeskade i dag.

Fortsatt sliter folk med å få en diagnose, selv om de har invalidiserende plager. Fortsatt er de store mangler når det gjelder behandling og rehabilitering ved nakkeskader. Mange av de som kommer til meg, forteller at de ikke blir tatt på alvor av legen sin, og mange har i tillegg prøvd mange forskjellige behandlinger uten å bli bedre. I noen tilfeller har folk også blitt mye verre av plagene sine, enten som følge av feil behandling eller av å trene feil. Når en sliter med invalidiserende plager, og ikke får hjelp, så påvirkes som regel også psyken.

De som har en instabil nakke, som følge av forstrekning i muskler og/eller leddbånd, tåler ikke hard manipulering eller styrkeøvelser som belaster nakken. Min erfaring, både med egen skade og med behandling av andre, er at forsiktig behandling som litt etter litt hjelper muskler og nervesystemet til å fungere normalt, er det som fungerer.

I tillegg til behandling er det viktig å spille på lag med kroppen, og trene riktig og systematisk både mentalt og fysisk.

Som utøver av alternativ behandling har jeg ikke lov til å si at behandlingene jeg tilbyr hjelper. Det jeg kan si, er at det har hjulpet meg. Jeg kan også si at jeg gjør så godt jeg kan, både med å gi behandling  og veiledning i forhold til selvhjelp. Les gjerne om de ulike behandlingene på hjemmesiden, og ta gjerne kontakt med meg på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana.no om du har spørsmål.

Del:

Ta vare på deg selv i førjulstiden

Radiant woman receiving an acupuncture treatmentUkene før jul er travle for de fleste av oss. Mye skal ordnes, og mye må vi huske på. Julegaver, julemat, julepynt og julekort. Huset skal vaskes, og kaker skal bakes. I tillegg er det juleavslutninger og julebord. Mange hyggelige aktiviteter, men av og til kan det bli litt for mye! Ikke glem å ta vare på deg selv også!

Hvis alt som skal skje før jul blir stress, er det viktig å stoppe opp litt. Skap deg noen små pusterom innimellom, bare for deg selv. Gå en tur, eller legg deg ned på sofaen en liten stund. Sett på musikk, eller bare nyt stillheten en liten stund. Pust dypt og rolig, helt ned i magen.

Kanskje er det noen aktiviteter du rett og slett kan sløyfe? Hva skjer om du ikke får gjort alt du hadde tenkt? Uansett blir det jul, som det blir hvert år! Det er kanskje bedre å gå inn i julehøytiden med overskudd og med helsa i behold, enn å være helt utslitt av alt du bare måtte gjøre før jul?

Når jeg virkelig trenger en time-out, legger jeg meg en liten stund på Biomatten, gjerne med ansiktsmaske og body-wrap fra It Works. Da slapper jeg helt av, og føler meg opplagt og klar etterpå. Det er utrolig hvor godt det gjør med en slik pause! Har du også lyst til å prøve, eller vil du gi bort en deilig avspenningstime til en som fortjener det? Ta kontakt med meg på tlf. 976 25 832 eller send mail til post@argana.no for å gjøre avtale.

I tillegg til å stresse ned, er det viktig å få i seg riktig næring. Stress påvirker immunforsvaret, og gjør at du trenger litt ekstra av vitaminer og mineraler. Det er lurt å bruke et godt kosttilskudd selv om du spiser sunt. I tillegg kan en kur med styrkende urter være til god hjelp.

Jeg ønsker deg en hyggelig og avslappende førjulstid!

 

 

 

 

 

 

 

Del:

Trening og nakkeskade

Trening er viktig, men av og til kan trening også gjøre vondt verre. Noen av mine pasienter har dessverre erfartWinter mist_small å bli veldig dårlige på grunn av feil eller for hard trening.

Dersom en har en ligamentskade (leddbåndskade) i nakken, blir nakken ustabil. Ligamentene skal holde nakkevirvlene på plass, og sammen med musklene holde hodet oppe. Når ligamentene er slakke, blir det ekstra belastning på musklene. Dersom musklene i nakken også er forstrukket, klarer heller ikke musklene å arbeide normalt. Dermed blir nakken svak og ustabil. De som har en slik skade tåler veldig lite belastning på nakken.

Øvelser som sit-ups, eller bare det å reise seg rett opp fra ryggliggende, kan være svært smertefullt.  Å arbeide med armene over hodet er vanskelig og smertefullt, og tunge løft bør unngås.

Jeg har selv erfart å bli dårligere etter trening gang på gang, fordi jeg ble litt overmodig og trodde nakken min tålte mer enn den gjorde. Da jeg var nyskadd ble det en del prøving og feiling før jeg fant ut hva jeg tålte og hva jeg ikke tålte. Det hendte flere ganger at jeg fikk store smerter eller mistet det lille jeg hadde av energi, på grunn av feil trening.

Etter hvert fant jeg ut hvilke øvelser jeg måtte være forsiktig med. Da jeg også fant behandling som hjalp musklene til å fungere normalt, ble nakken min litt etter litt sterkere.

Dersom du har en ustabil nakke som følge av en skade, er det veldig viktig å være forsiktig med nakken din. Kjenn på hva kroppen din tåler og ikke tåler, og unngå de øvelsene som du blir dårligere av. Det er stor forskjell på å bli litt støl, eller å bli så dårlig at en kanskje blir sengeliggende i flere dager på grunn av trening!

Ved en whiplash-skade blir muskler i hals og nakke forstrukket, slik at de ikke klarer å slappe av. Muskler som ikke kan slappe av, kan heller ikke jobbe normalt, og blir dermed svake. Dersom en også har en leddbåndskade i nakken, er det lite som holder nakkevirvlene på plass, og nakken blir ustabil. Det er mange grader av skade, og dessverre vises ikke nødvendigvis en alvorlig skade på vanlig røntgen eller MR. Derfor er det mange med en slik skade som aldri får riktig diagnose.

For mitt eget vedkommende har behandling med whiplash/lockfoot-terapi sammen med kraniosakralterapi vært helt avgjørende for at nakken min i dag fungerer bra, sammen med riktig og systematisk trening. Jeg trener  jevnlig, men unngår fortsatt øvelser som belaster nakken min for mye. Vanlige sit-ups gjør jeg ikke, og jeg er forsiktig med tunge løft. Jeg går turer, danser og trener Qi gong eller yoga, og liker å holde kroppen i form.

Har du opplevd å bli dårlig etter trening, og er usikker på hvordan trene riktig? Ta gjerne kontakt for veiledning og/eller behandling. Send mail til post@argana.no eller ring meg på tlf. 976 25 832.

 

 

 

 

 

Del:

Hvordan vet du om du har whiplash?

206196&width=153&height=185[1]Mange av de som kommer til meg på klinikken har whiplash, noen ganger uten at de er klar over at de har det. Hva er egentlig whiplash, og hvordan kan du vite om du har det?

Whiplash betyr piskesnert, og er egentlig en beskrivelse av en skademekanisme. Når nakken utsettes for en piskesnertbevegelse, blir musklene forstrukket. I tillegg kan leddbånd forstrekkes, bindevevet og bløtdeler kan skades og noen ganger blir det også skjelettskader. Utfordringen er at det er vanskelig å stille diagnose i forhold til whiplash eller nakkesleng, som det også kalles. Skader på leddbånd, muskler, bindevev og bløtdeler vises ikke på røntgen eller MR. Derfor er det mange som sliter med plager, og som aldri får noen diagnose, eller riktig behandling.

En kan få whiplash på mange måter. De fleste forbinder whiplash med trafikkulykker, særlig påkjørsel bakfra. Det stemmer at det er en vanlig årsak til whiplash, men også fallulykker, idrettsskader og til og med fødselsskader kan forårsake whiplash. Dersom en har fått skade under fødselen eller i tidlig barndom, er plagene det normale. Det er derfor vanskelig å tenke at en har en skade.

Symptomene på whiplash er mange, og kan noen ganger være diffuse. Et av de vanligste symptomene på whiplash er slitenhet i nakken, men en følelse av at hodet er tungt å bære. Smerter og stivhet i nakken er vanlige symptomer, noen ganger med stråling ut i skuldre, armer og hender. Hodepine er vanlig, spesielt hodepine som går fra nakken og fram i pannen eller bak øynene. Noen får problemer med konsentrasjon og hukommelse, eller det kan være vanskelig å fokusere. Tinnitus og kjeveproblemer er også vanlige ved en whiplash. Søvnproblemer er det mange som sliter med, enten er det vanskelig å få sove på grunn av smerter, eller en sover for mye og alltid er trøtt.

Dersom du kjenner deg igjen i noen av disse symptomene, og plagene har kommet etter et fall eller en ulykke, er sannsynligheten stor for at du har en whiplash.

Jeg må nevne at det er mange grader av whiplash, og at plagene kan variere fra ganske lette, til helt invalidiserende.

Hva kan du gjøre hvis du har whiplash?

Jeg har selv hatt en omfattende whiplash-skade etter en trafikkulykke for mange år siden. Det som har fungert aller best for meg, er behandling med whiplash/lockfoot-terapi i kombinasjon med kraniosakralterapi. Disse to behandlingene sammen, har hjulpet nakkemusklene mine til å kunne slappe av, og dermed fungere normalt. Kroppen min har kommet i balanse, og dermed ble smerter og plager gradvis mindre. Sentralnervesystemet har begynt å fungere bedre og bedre, og konsentrasjonsevnen, balansen og energien har dermed blitt bedre. I tillegg til disse to behandlingsformene, har jeg også hatt god hjelp av akupunktur og laserbehandling.

Disse behandlingsformene jobber jeg med på klinikken i dag, og jeg har god erfaring både med behandling av whiplash og mange andre slags plager. I tillegg til behandling, er det viktig å trene riktig, både fysisk og mentalt. Når det gjelder fysisk trening, er det viktig å være forsiktig med øvelser som belaster nakken. Det kan være svært smertefullt å løfte tungt, gjøre sit-ups eller arbeide med armene over hodet. Kjenn hvilke øvelser som gjør deg godt, og vær forsiktig med øvelser som gjør at du får mer vondt eller fører til at du mister energi. Det er viktig å være i bevegelse, og trene de musklene som fungerer, men det er også viktig å få nok hvile. Prøv deg fram, og finn et aktivitetsnivå som passer for deg! Etter hvert som nakken blir sterkere ved hjelp av behandling, kan du prøve deg fram med litt og litt belastning.

Mental trening er minst like viktig som fysisk trening. Hold fokus på det som går bra, framfor alt det som ikke går bra. Sett deg små, enkle delmål og jobb systematisk for å nå målene dine. Tenk deg at du er på vei opp en trapp, og at hvert delmål er et trinn på vei mot hovedmålet ditt, på toppen av trappa.

Ta gjerne kontakt på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana.no om du trenger behandling, eller om du har spørsmål om behandlinger eller kurs.  Jeg holder selvhjelpskurs hvor jeg deler mine erfaringer og lærer bort forskjellige selvhjelpsmetoder. I tillegg holder jeg fagkurs for terapeuter i whiplash/lockfoot-terapi.

Del:

Erfaringer med behandling av barn

Noe av det morsomste og mest givende jeg jobber med på klinikken, er

sommerfugl

sommerfugl

å behandle barn. Jeg har behandlet en del barn i løpet av de årene jeg har jobbet som terapeut. Min hittil yngste pasient var bare 3 uker gammel, og ellers kommer både barn og voksne i alle aldre innom klinikken.

Jeg hadde en gang besøk av en liten baby som  var tvilling, og hadde ligget trangt i mors liv. Den lille kroppen hans var spent. Han gråt mye, og hadde problemer med å ligge ved brystet. Etter et par behandlinger slappet han mer av, kroppen rettet seg og han klarte å suge melk.

Med spedbarn foregår behandlingen veldig lett og raskt. I prinsippet gjør jeg det samme som med voksne pasienter – jeg tester og behandler lockfoot, retter opp halebenet og behandler en eventuell whiplash. I tillegg behandler jeg forsiktig med kraniosakralterapi, gjerne mens babyen ligger på mors fang. Av og til gir jeg også laserakupunktur. Det skal som regel veldig lite behandling til, og behandlingen er stort sett smertefri.

Av og til må vi bruke litt tid før jeg får gitt behandling. En femåring som var hos meg for en tid siden, hadde veldig lite lyst til å få behandling første gang hun kom. Ved første besøk fikk jeg ikke lov til å gi henne noe behandling, men vi ble litt kjent i alle fall. Neste gang hun kom, gikk det litt lettere. Jeg fikk lov til å lyse litt med den fine laseren min. Tredje gangen godtok hun å legge seg på benken, og da hun fikk behandling sovnet hun nesten. Problemet hun hadde, var sengevæting, og det problemet forsvant etter en og en halv effektiv behandling.

Mange av de barna som kommer til meg, sliter med uro eller problemer med konsentrasjon. I de aller fleste tilfeller blir de roligere og fungerer bedre etter litt behandling. Det skjer ofte at barnet nesten sovner på benken, og de fleste barna som kommer til meg liker godt å komme til meg. Hvis det er mistanke om ADHD, er det også viktig å sjekke ut en eventuell matintoleranse. Mange reagerer på sukker, melk og gluten, og blir bedre av å kutte ut dette. I tillegg kan det være lurt å ta tilskudd av Omega 3.

En liten gutt som var til behandling hos meg for noen år siden, ble vanligvis veldig avslappet på benken. En gang var det vanskelig for ham å slappe av. Etter hvert kom jeg på å spørre hva han hadde spist, og fikk svar at han nettopp hadde spist en skolebolle. Det ble en aha-opplevelse for både ham selv, mammaen og meg, å bli klar over hvordan det virket på kroppen hans. Heldigvis var han så stor at han forsto selv at det ikke var bra for ham å spise mat som gjorde ham urolig.

Det er virkelig en stor glede å kunne hjelpe barn til å få det bedre. Barn tar imot behandling veldig raskt, så resultatene kommer ofte veldig fort. Det at behandlingen ikke gjør vondt, og at jeg alltid bruker litt tid på å få barnet ( og den voksne som er med ) til å føle seg trygg, er også en viktig forutsetning. Det nytter ikke å gi behandling til en som ikke vil!

Ta gjerne kontakt med meg om ditt barn trenger behandling. Jeg behandler ikke spesielle diagnoser eller sykdommer, og kan aldri gi noen garanti på at noe vil virke. Det jeg kan garantere, er at jeg alltid gjør mitt beste, og at behandlingen aldri vil skade. Les mer om behandling og kontakt meg på tlf. 976 25 832 eller mail: post@argana for spørsmål og timebestilling.

 

 

Del:

Når stresset setter seg i kroppen.

20130901_100541Stress og stressrelaterte plager er noe de fleste av oss sikkert har kjent på, i større eller mindre grad. Så hva er stress, og hva gjør det med oss?

Stressresponsen er egentlig en livsviktig funksjon, som hjelper oss til å yte det lille ekstra når vi må. Om vi må komme oss unna en farlig situasjon, eller om vi må jobbe litt ekstra hardt for å rekke en tidsfrist, er det stressresponsen som hjelper oss til å takle det vi må. Binyrene skiller ut adrenalin, noradrenalin og kortisol. Fordøyelsen går på sparebluss, og mesteparten av energien går ut i de store muskelgruppene. Kroppen er klar for å løpe fort, eller kjempe imot en fare. Når den farlige eller krevende situasjonen er over, trenger vi å hvile, siden en slik ekstrem situasjon krever mye energi.

Det er når stresset blir langvarig, at det er fare på ferde. For det første er det jo veldig slitsomt å være i alarmberedskap hele tiden, for det andre påvirker stresset direkte mange av kroppens funksjoner. Ved langvarig stressbelastning kan en derfor få mange forskjellige plager, og i verste fall bli alvorlig syk. Smerter, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer og hormonelle problemer er ganske vanlige stressrelaterte plager.

Har stresset satt seg i kroppen din? Behandling kan hjelpe kroppen til å slappe av, slik at smerter blir redusert, søvn og fordøyelse blir bedre og energi og overskudd kommer tilbake.

Den viktigste jobben må du allikevel gjøre selv. Ta deg tid til å kjenne etter hva som skaper stress i ditt liv, og legg en plan for hva du kan gjøre med det. Av og til må en si nei til noe, for å ha overskudd til det som virkelig er viktig.

Bruk sommeren til å lade batteriene og ta vare på deg selv! Trenger du hjelp for små eller store plager i sommer, er det fortsatt mulig. Klinikken er åpen til og med 14. juli, før vi tar litt ferie.

 

 

 

 

 

Del: